Hva er ILS?

Et biblioteksystem (ILS), også kjent som et Library management system (LMS), er et Enterprise Resource Planning system for et bibliotek, som brukes til å spore bøker og annet av media  som man har på biblioteket. Men det blir også brukt til å se hvilke bestillinger  som blir gjort, regninger man har  betalt, og personene som har lånt og levert.

Et ILS omfatter vanligvis en relasjonsdatabase, programvare for å samkjøre med databasen, og to grafiske brukergrensesnitt (ett for gjester, en for ansatte). De fleste ILS skiller programvare funksjoner i diskrete programmer som kalles moduler, hver av dem er integrert med et felles grensesnitt. Eksempler på moduler kan omfatte:

Oppkjøp (bestilling, mottak og fakturering av materialer)

Katalogisering (klassifisering og indeksering av materialer)

Sirkulasjon (utlån av materialer til kunder og tilbakeleveringen)

Serier (relativ magasin, tidsskrifter og avis holdingselskaper)

Publikumskatalogen (med et felles grensesnitt for brukerne)

Hvert element har en unik ID i databasen som gjør at et ILS kan spore STI-aktiviteten ved hjelp av systemet. Større bibliotek bruker en ILS for å bestille og hente, motta og fakturere, katalogisere, sirkulere, spore og skrinlegge materialer. Mindre biblioteker som de i private hjem eller hos ideelle organisasjoner (som kirker eller synagoger, for eksempel), som ofte gir avkall på bekostning og vedlikehold som kreves for å kjøre en ILS, bruker i stedet en ILS.

Tiden før datamaskiner

I tiden før vi gikk over til å bruke datamaskiner, ble biblioteks oppgavene utført manuelt og uavhengig fra hverandre. De som hadde til oppgave å plukke materiell til bibliotekene, brukte å bestille materiell ved hjelp av bestillingskort som de da la inn manuelt i kartotekets system (der alle bibliografiske data ble holdt på et enkelt kartotekkort). Til slutt ble alt samlet av den lokale bibliotekar og brukerne skrev ut bøkene manuelt, noe som ga dem indikasjon på hvilke navn sufflørkortene hadde, så sirkulasjonen ble overholdt. Allerede i 1936 kom mekanisering av systemet i gang, da Universitetet i Texas begynte å bruke et slags kartoteksystem for å administrere biblioteket sin sirkulasjon. Da et stemplingskort-system ble  tillatt for mer en effektiv sporing av lån, så var alle bibliotektjenester langt fra å være integrert inn i systemet, og ingen andre bibliotekoppgaver ble påvirket av denne endringen.

Den neste store innovasjonen kom med bruk av MARC standarder på 60-tallet som sammenfalte med veksten og utviklingen av datateknologien, Biblioteksautomatiseringen ble dermed ett faktum.

 

Datamaskinenes inntog

Fra da og fremover begynte biblioteker å eksperimentere med datamaskiner, og ifra slutten av 60-tallet og inn på 70-tallet begynte bibliografiske tjenester å benytte ny teknologi og et felles vokabular da MARC kom på markedet. Disse inkluderte OCLC (1967), et forskningsbibliotek som siden den tid har  fusjonert med Washington Library Network, som ble Western Library Network og nå er en del av OCLC. I løpet av 70- og 80-tallet fortsatte teknologien å utvikle seg,  noe som gjorde det enklere å utføre oppgavene. Systemene utviklet seg videre og vi kom nærmere og nærmere, de ILS-systemene vi har i dag. Spoler vi frem til 90-tallet og tidlig 2000-tall så fikk vi den virkelige revolusjonen med utviklingen av internettet. Da teknologien gjorde det enklere enn noen gang for bibliotekene å effektivisere arbeidet sitt. I løpet av årene som har gått siden da, så har systemene som ILS representerer gjort det enkelt og så brukervennlig, at vi lurer på hvordan vi i det hele tatt greide oss i gamle dager!

Så det store spørsmålet nå er hvordan det vil forsette å utvikle seg i fremtiden. Hvordan ser det ut i fremtiden? Hvordan ser en ILS ut i år 2050?